Tilpassa opplæring

Tilpassa opplæring (TPO) er et overordnet mål i skolen. Alle elever har rett til opplæring på sitt nivå og tilpasset sine forutsetniner. Det er forskjell på TPO og spesialundervisning. TPO skal hele tiden være der, til enkeltelever eller grupper av elever. Alle elever skal kunne føle at de mestrer noe, og dermed få undervsningen tilpasset sine evner. TPO gjelder altså alle elever. Spesialundervisning er når en elev har fått rett til individuell opplæringsplan, etter å ha fått et enkeltvedtak basert på en sakkyndig vurdering.

IKT og TPO:
Landbark (2008) beskriver , i følgende punkter, hvorfor læreren burde ta i bruk IKT for elever med språk-, skrive- og lesevansker:

• Fagstoffet blir lettere å forstå
• Elevene skriver bedre tekster med færre feil
• Selvstendige og selvhjulpne elever
• Større integrasjon i klassen, både faglig og sosialt
• Kan gi elevene betydningsfull mestring

Læreren må være kompetent til å kunne se hver enkelt elev sitt ståsted og vite hvilken arbeidsmåte som er best for hver enkelt elev. Det har vist seg at bruk av IKT i undervisningen er lærings- og motivasjonsfremmende. Høiland og Wølner (2007) mener at ved å være bevisste på hvilken strategier som gjør læringsarbeidet lettere for elevene, er IKT et læringsfremmende verktøy. Bruk av IKT gir stor mulighet for å differensiere i nivå og tempo. De fleste elever bruker IKT mye på fritiden sin, og kan dette verktøyet fra før. Det gir de bedre selvtillit og motivasjon under arbeidet. Jeg tror det er viktig å finne kompetanse hos elevene, og bruke denne. Videre er det viktig at IKT ikke blir brukt som belønning, men som et læringsfremmende verktøy i undervisningen.
I min jobb ser jeg tydelig at bruk av IKT er en motivasjonsfaktor. Det er noe elevene kan fra før, og som de har interesse for. De bruker det på fritiden, og synes det er gøy å kunne bruke det i skolen. En elev jeg jobber med spiller mange forskjellige spill på fritiden sin. Jeg ser at denne eleven lærer mange engelske ord i disse spillene. Spillingen på fritiden har nok også bidratt til økt leseferdighet. Jeg har skjønt at han må både skrive og lese en del i disse spillene.
I dette studiet har jeg fått mange gode innføringer til forskjellige verktøy man kan bruke med tanke på TPO, både individuelt og i grupper. Det å kunne produsere sammensatte tekster i Google doc eller i Wikispaces, bruke regneark til morsomme, men lærerike oppgaver, lage tegneserier og korte filmer, gjøre lydopptak og bruke Internett til interessante søk. Det er noen eksempler på hvordan undervisningen kan gjøres mer spennende. Jeg kommer så absolut til å ta i bruk disse i min undervisning.Det som er synd er at skolen har få datamaskiner og lite ressurser til å ta i bruk IKT flittig i undervisningen. Men vi får håpe det snart blir bedre!

Informasjonskompetanse

Leksjonen om informasjonskompetanse var en leksjon jeg lærte mye av. Det å øke min egen informasjonskompetanse, og samtidig lære hvordan jeg kan øke elevene sin informasjonskompetanse er noe jeg setter stor pris på. Arbeidet med dette emnet har gjort meg mer oppmerksom på hvor viktig dette er, i en slik "Internettverden" vi lever i i dag. Når elevene googler og får et hav av treff, er det fint og kunne lære andre måter og finne reel informasjon på. Det å gjøre elevene bevisste på kildekritikk, er også viktig. Noe vi har fått en god innføring i i dette studiet. RSS-strøm var ganske så nytt for meg, og er nå glad for at jeg har jobbet med dette.

Å opprette Netvibes har gått veldig greit. Det er alltid litt"kronglete" første gangen man skal benytte et nytt verktøy, men etter å ha jobbet litt med siden, gikk det veldig lett. Det å utforme siden slik man vil selv, var veldig morsomt. Å legge inn adresser, blogger og forskjelllige småprogram i faner gjør siden spennende og ryddig. Jeg har laget en Netvibes som jeg har kalt DKL 102 som du kan titte på her.

Tenkeverktøy 2

Tenkeverktøy 2 var en lærerik leksjon. Ekstra spennende siden jeg jobber som spesialpedagog, og fikk en del tips om verktøy jeg kan bruke i undervisningen. Jeg ser at elever jeg har som bruker mye dataspill hjemme, kan dra nytte av dette. De må lese og skrive i fritiden gjennom en hobby de har. De har bedre digital kompetanse enn andre som ikke bruker data på fritiden. Jeg vil absolutt prøve noen av tipsene fra leksjonen i undervisningen.

Jeg selv prøvde meg på brobygging. Dette var et morsomt og utfordrende spill. Det krever nok at det blir satt av en del tid for å mestre det. Jeg tror nok spillet passer best på ungdomstrinnet og oppover, men kanskje vil enkelte elver i 6. og 7. klasse også klare det bra. Men på en annen side, kan det hende jeg undervurderer elevene, og at spillet ville passet bra på mellomtrinnet og oppover. Elevene er nok flinkere til slike oppgaver enn hva vi lærere tror......
Her er bilder (level 1, level 2 og level 3) fra de broene jeg klarte å bygge:

FV7 peker på følgende suksesskriterier for å lykkers med dataspill i skolen. Det er nødvendig at:

• Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
• Spillene tilpasses elevsammensetning.
• Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
• Det må være gode læringsrammer.
• Spillene fungerer som læringsaktivit i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg.

Disse suksesskriteriene tror jeg det er viktig å jobbe etter når man skal ta i bruk spill i undervisningen. Vi som lærere må selvfølgelig prøve ut spillene på forhånd, og se om de egner seg. Spillene burde kunne føre til måloppnåelse; det må være et mål med undervinsingsopplegget, og det må elevene være klar over. Jeg selv bruker aldri spill som belønning etter en endt arbeidsøkt, men innfører det i selve undervisningen. I forhold til mine elever i år egner ikke dette brobygging-spillet seg noe særlig, men det er klart at dette spillet kan være med på å nå enkelte mål man har for underivsningen. Kanskje spesielt i matematikk....

Digital arena.

Digital arena har vært et stort emne, og igjen har jeg lært mye nytt. Det finnes ufattelig mange forskjellige digitale verktøy, og mulighetene er så store. Man blir nok aldri utlært på dette området. Men i dette emne har jeg vært innom forskjellige områder og i alle fall lært en del (noe jeg er fornøyd med selv).

I øvingsoppgave 9.3 skulle vi opprette og prøve ut Google nettsted. Jeg satte igang med oppgaven, og måtte prøve litt frem og tilbake før jeg fikk det til. Jeg valgte f.eks feil temaside (familieside istedenfor tom mal), noe som gjorde at jeg måtte opprette tre nettsider før jeg fikk valgt riktig side.... Men til slutt fikk jeg det til, og jeg synes siden var enkel å bruke. Det krever selvfølgelig litt tid å bli kjent med oppbyggingen, men ved at jeg har opprettet og brukt både Google doc og Wikispaces forstår man jo prinsippet raskere. Her er min side jeg så vidt har begynt på, som jeg kommer til å bruke mye i fremtiden.

Sammensatte tekster

I denne leksjonen var det presenter mange morsomme og interessante verktøy. I oppgaven skulle vi gjøre oss kjent med ett eller flere verktøy og reflektere rundt bruksområder. Vi skulle også tenke konkrete læringsmål og generelle mål.

Jeg har tatt for meg to verktøy: Comic life og Xtranormal.

Comic life:

Dette verktøyet var et morsomt verktøy! Comic life gjør det enkelt og morsomt å arbeide med samensatte tekster for elevene. I leksjonsteksten er det satt spørsmålstegn ved om arbeid med slike "gøyale" verktøy kan være lærerikt eller bare tull og tøys. Etter min mening er det veldig lærerikt å nettopp gjøre noen slike morsomme aktiviteter. Dette skaper motivasjon og et mye større engasjement. Samtidig tror jeg nok at man skal passe seg for at det ikke bare blir slike "gøyale" verktøy man tar i bruk. Elevene må forstå at det ikke bare kan være lek og morro i undervisningen, men også noen litt mer "seriøse" læringsaktiviteter. Livet, særlig i jobbsammenheng, består ikke bare av lek og morsomme aktiviteter.

I kunnskapsløftet står det, under norskfaget, om sammensatte tekster: "Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier...........

Kompetansemål etter 7. klasse (jeg har mine fleste timer i 6. og 7. klasse, derfor tar jeg for meg disse målene):

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Jeg har selv prøvd meg med en liten tegneserie, og synes det var et bra program. For de minste klassene (1. - 3. klasse) tror jeg det kan bli for vanskelig, da de ikke har nok digitale ferdigheter til å mestre dette i en klassesituasjon. Men som sagt over, tror jeg det vil være et godt verktøy å ta i bruk for litt eldre elever. Det kan tas i bruk i flere fag enn bare norsk. Det kan blant annet være en tegneserie som skrives på engelsk eller den kan handle om emner i forskjellige fag.

Her er min tegneserie:

Xranormal:

Enda et morsomt verktøy, om ikke enda mer morsomt enn Comic life. Her kan man jo lage sine egne filmer, med tekst, bilder og lyd. Det er jo kjempe motiverende for elevene når de jobber seg frem til et resultat som dette! Her kan man benytte et program hvor elevene jobber med samensatte tekster og engelsk. Elevene må ha gode digitale ferdigheter og kunne beherske engelsk for å bruke dette programmet, så fra 5. klasse kan de fleste elever begynne å bruke dette verktøyet. Jeg synes det er et godt verktøy som er med på å nå følgende mål i kunnskapsløftet:

I kunnskapsløftet står det etter 7. årstrinn:

• I norskfaget: Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.
• I engelskfaget, grunnleggende ferdigheter i faget: Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget
• I engelskfaget, kompetansemål: Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring (språklæring). Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster (kommunikasjon).

Jeg laget selv en film som kan ses her og kommer definitivt til å bruke dette programmet i undervisningen.

Sosial web

Leksjonene sosial web 1 og 2, var leksjoner som var lærerike for meg. Det å se alt det positiv bruk av sosialt web fører med seg, med tanke på at det gir merverdi i læringssituasjonen, var godt å få en oversikt over. Jeg vil nevne noen her:

• Elevene øker sine digitale ferdigheter
• Ved å bruke sosiale medier, vil de få skrivetrening og mulighet til å øke leseferdighetene sine.
• At skolen oppretter en wiki til bruk i prosjekter og ved skriving av faglig tekster, tror jeg vil gi mer motivasjon og øke interessen som igjen er med på økt læring.
• Å oppmuntre elevene til å bruke Wikipedia vil gi de et godt oppslagsverk på alt fra betydningen av ord til mye bra faktastoff om et emne.
• Elevene kan også opprette en blogg hvor de kan skrive om ting som interesserer dem. Venner kan gå inn på bloggen deres å lese og kommentere det de har skrevet.
• De kan få bedre selvtillit ved å bygge et nettverk av "webvenner" som de daglig kan ha kontakt med å dele sine opplevelser og tanker med.

Samtidig som man ser det positive med sosiale web, må man også se at det finnes negative sider. Elevene må få opplæring om nettvett; hva de har lov til å publisere og at det de skriver kan feiltolkes og misbrukes. De må kjenne til nettvettsregler, og vite hva de skal gjøre hvis de blir misbrukt på nett. Skolen må også ta et ansvar i forhold til mobbing på nett, og ha rettningslinjer for hvordan dette skal håndteres og informere elevene godt på dette området. To nettsider som er gode på barn og medier er BarneVakten og Redd Barna.

http://nettvett.reddbarna.no/

http://www.barnevakten.no

I den første øvingsoppgaven, skulle vi melde oss inn i tre nettsamfunn. Jeg er derfor nå medlem i disse 3 nettsamfunnene:

• Facebook - et nettsted de fleste kjenner til og kanskje er medlem på, både unge og voksne. Et sted hvor man prater, gir beskjeder og stiller spørsmål til venner og bekjente. Og ikke minst et sted man kan holde seg oppdatert over hva som skjer i vennekretsen rundt seg. Jeg personlig meldte meg inn i Facebook for å få kontakt med gamle studiekamerater som jeg hadde mistet kontakten med, og får å lettere holde kontakt med venner jeg ikke ser så ofte.
• Del og bruk - et nettsted for spesielt lærere som blant annet gir masse gode tips til undervisning. Dette nettstedet er avhengig av medlemmene. Vi skal dele erfaringer og kunnskap og bruke andres. Ta del i diskusjoner og få inspirasjon som vi kan bruke i undervisningen. Anbefales :)
• YouTube - et nettsted de fleste kjenner til, hvor medlemmer kan publisere sine videoer. Her er det mye som kan brukes i undervisningen for å gjøre forskjellige emner mer konkrete og for å gjøre undervisningen litt mer humoristisk og lystbetont. Med sine mange tusen medlemmer, er det mange videoer som ikke eigner seg i skolen, og læreren burde derfor styre bruken av dette nettstedet.

I øvingsoppgaven hvor studiegruppa, skulle lage en wiki står det mer om disse tre nettstedene. Vi har forskøkt å ta på oss "fagbriller" og sett litt nærmere på disse nettstedene. Vi har blant annet sammenlignet virkemidler og funksjoner. Dette kan det leses om her:

http://eidsbergskolen.wikispaces.com/

Tenkeverktøy

"Genialt" var et begrep mange brukte om dette IKT-verktøyet i forumet til emnet. Og jeg stiller meg helt enig. Jeg har ikke brukt disse programmene før, og heller ikke vært borti elektroniske tankekart. I undervisningen bruker vi ofte tankekart, enten sammen på tavla eller som "oppgaveark". Det er jo helt genialt å bruke elektroniske tankekart. Så mye mer spennende; med bilder og filmer, samtidig som det ikke har noen begrensinger. Det er jo også veldig positivt å kunne lagre og hente det opp igjen for eventuelt å redigere, utvide eller for ny gjennomgang. Det blir ekstra morsomt å ta i bruk dette, med den nye "smart-tavla" skolen skal kjøpe inn.

Dette er noen jeg absolutt vil presentere for mine kollegaer og ta i bruk selv i undervisningen. Jeg har prøvd meg litt hjemme, og laget et enkelt tankekart på et tema vi jobber med på skolen nå for tiden. Det første tankekartet er et kart over ordklasser som skal brukes i undervisningen i 3. klasse. Da får elevene forhåpentligvis en god oversikt over de forskjellige ordklassene som skal læres og hjelp til å skille de fra hverandre.

http://www.mindomo.com/view.htm?m=5fd9a45900b7402c933da52342746be2

Dette er et enkelt eksempel jeg vil starte med å bruke. Jeg har også tenkt å prøve ut Freemind, siden dette er en gratisversjon, og som da egner seg bedre i skolebruk.